Aller først, hva er ikke mindfulness:

-Å være uoppmerksom
-Å multitaske
-Å dømme

Det sies at vi går på autopilot ca 50% av dagen, oisann!
Å være uoppmerksom, multitaske eller rask til å dømme (selv, andre, omgivelser, følelser etc.) er menneskelige egenskaper..jeg skal være den første til å erkjenne at jeg er “skyldig” og ikke er mindful hele dagen – og det er helt ok.
Samtidig er det lett å se at i en samtale, et møte, på skole og jobb, med barn og familie, ut å kjøre bil, klemmer og kysser, spise etc. uten å være oppmerksom, utgjør en stor forskjell i kvaliteten som tilegnes og oppleves gjennom dagen, opplevelsene – som til syvende og sist utgjør livet.
Det betyr noe, er du enig?

Det er nokså vanlig å være uoppmerksom på egne tanker og tankemønstre. Selv om vi kanskje ikke går rundt og er klar over det, er tankene med oss hele tiden, bevisste og ubevisste. Har du forresten prøvd på å ikke tenke? Ved grubling, og drømming for den saks skyld, befinner vi oss i fortid eller fremtid, et sted som i realiteten ikke eksisterer. Jeg kan kjenne meg igjen. Er det en virkelighetsflukt eller “bare” uoppmerksomhet?
Sannheten er at vi blir mer utsatt for stress, angstfulle og depressive tanker når vi er uoppmerksomme på her og nå, nuet. For mange kan stresset bli dominerende i livet, og det koster for den enkelte og de rundt.

Nå som du vet hva mindfulness ikke er, er det på sin plass å få en kort innføring i hva mindfulness er:

-Å være oppmerksom
-Med vilje
-I nuet
-Uten å dømme

Over er Jon Kabat-Zinn sin kortfattede beskrivelse av mindfulness. Den rommer mye.
Å være bevisst tilstede i nuet uten å dømme betyr at vi bestemmer oss for å styre oppmerksomheten til det som oppleves her og nå, hva enn det måtte være.
Det vi opplever gjennom sansene, noe vi ser, hører og lytter til, kroppsfølelser, eller emosjoner – med en ikke-dømmende aksept.

Det kan være fort gjort å sette merkelapper på – liker og liker ikke. Vi vil gjerne beholde alt som er behagelig og kvitte oss med ubehaget raskest mulig. Å være mindful handler ikke om å undertrykke, slik at vi bare opplever velbehag og lykke. Det handler om å være OK uansett hva som kommer opp, det er jo allerede der. I mindfulness jakter vi derfor ikke på lykke..det i seg selv er å strebe, og gir derfor motsatt effekt, kan du se det?

Mindfulnesstrening

For mange av oss kan sikkert det å skulle stoppe opp kjennes både uvant, ukjent og potensielt skummelt. Kan du stoppe opp og være tilstede – og hva tror du vil skje?
Vi er vant til å være “busy”, og det er kanskje til og med forventet å være “busy”, da har du et liv. Det skal gjøres og presteres, og hvordan i all verden skal det frigjøres tid til å være så inderlig mindful(tilstede)!? Et dilemma, ikke sant 😉

Hva med å gi det et forsøk akkurat nå! Stopp opp, og hvis du ikke allerede sitter, sitt. I noen sekunder eller minutter, kjenn at kroppen som puster. Legg en hånd på magen om det gjør det lettere. Vær tilstede i hele innpusten – og hele utpusten – kjenn! Du har pustet helt fint opp til nå, så ikke prøv og fiks pusten, den er ok. Observer.

I mindfulnesstrening bruker vi ikke pustentrening, men pusten som et anker, som forankrer oss i nuet, pusteankeret. Pusten er alltid her og nå. Intensjonen er ikke å puste bedre eller roligere. Likevel er det slik at når vi observerer pusten, gir den oppmerksomhet og aksepterer den som den er, så blir den roligere og dypere som en bi-effekt. Når vi er med pusten roer kroppen seg – og ro i kropp og ro i sinn går hånd i hånd.

Selve mindfulnesstreningen deler vi i to ulike former; formell- og uformell trening.
Under den formelle treningen har vi det som kalles mindfulness-meditasjon. Meditasjonen utføres til avsatt tid og på et egnet sted, helst uforstyrret. Treningen kan foregå sittende, gående, liggende og stående, men likevel omtales det ofte som bare “å sitte”, slik som at jeg daglig sitter i 20 min.
Du kan godt være mindful uten å bevisst avsette tid til trene mindfulness. Den uformelle mindfulnesstreningen kan man gjøre flere ganger dager, jo oftere jo bedre.
Det kan være når man tar oppvasken, lager middag, drikker en kopp te, leker med dyr eller barn, lytter til en venn, gir en klem osv.
Å virkelig være tilstede.

I begynnelsen kan det være greit med noen enkle påminnere. Jeg ble i begynnelsen av min praksis tipset av min lærer, Dr.med. Andries Kroese, om å bruke telefonen – når den ringer, bruk to ring til å kjenne på pusten før du svarer, eller vent fem sekunder før du reiser deg for å åpne døren enten hjemme eller på jobb. Dette er små påminnere om å være tilstede, her og nå og en enkel måte å trene uformelt på. Pusteankeret er likevel min favoritt, alltid med meg så lenge jeg puster.

Selv om mindfulnesstrening er enkelt, er det ikke nødvendigvis lett. Denne treningen som andre ting vi trener på, krever disiplin, innsats og energi. Vi øver på noe som går imot de automatiske vanene vi kanskje har hatt i åresvis. Å kunne se på potensielt dype emosjoner med åpenhet og nysgjerrighet, sorg som glede og alt der i mellom. Med øvelse og trening kan det bli lettere å se det vi opplever “uten filter”.  En variasjon i emosjoner, kropssfølelser, omgivelser er en del av livet, ingen ting er permanent.